Didaktisk hjørne
Det pedagogiske hjulet oversatt av Ellen Romstad
lør, 02/13/2016 - 18:42 — Evert
Hentet fra nettet 8.11.2016
Dynamiske konstruksjonsprogram
lør, 02/13/2016 - 18:23 — EvertDet dynamiske konstruksjonsprogrammet GeoGebra har vært sentralt i geometriement i DIM
På verksted V holdt professor Anne Berit Fuglestad et foredrag om Dynamiske konstruksjonsprogram.
Inquiry
lør, 10/24/2015 - 12:46 — EvertInquiry er et sentralt begrep i DIM-prosjektet.
Foredrag av Professor Anne Berit Fuglestad på DIM-verksted nr 2
Gullkorn til DIM-prosjektet
lør, 09/05/2015 - 18:27 — Evert"De store problemer er løst av noen som ikke visste at de ikke kunne løses."
Pippi Langstrømpe: "Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert."
"Jump in!"
Modell for meningsfylt algebraundervisning
tor, 06/18/2015 - 10:09 — Evert
En idé til en epistemologisk1 modell for meningsfylt algebraundervisning. Den bygger på Steinbrings (2006) epsitemologiske trekant, Duvals (2006) representasjonsregistre, Janviers (1987) translasjonsprosesser og Bergs (2013) drøftinger relatert til det syntaktiske og semantiske aspekt ved algebra.
TPACK-modellen
ons, 06/17/2015 - 10:44 — admin
TPACK-modellen er utarbeidet av professorene Punya Mishra og Matthew J. Koehler, som begge arbeider ved Michigan State University. Modellen er en videreutvikling av Lee S. Shulmans idé om Pedagogical Content Knowledge (PCK). Shulman kritiserte at læreres fagkunnskap og pedagogikk ble sett på som adskilte forsknings- og kunnskapsområder. Han lanserte PCK for å understreke sammenhengen og den gjensidige avhengigheten mellom fagkunnskap og pedagogikk. TPACK-modellen trekker også inn teknologi som en faktor som samspiller med pedagogikk og fagkunnskap/innhold. Kjernen i TPACK-modellen er det komplekse samspillet mellom lærerens tre viktigste kunnskaper: fagkunnskap (CK), pedagogikk (PK) og teknologi (TK).
Det er altså ikke nok for en lærer å ha fagkunnskap og pedagogisk kunnskap. Lærerens teknologisk kunnskap samspiller med hans/hennes fagkunnskap og pedagogiske kunnskap, og dette samspillet er avgjørende for å få til god undervisning.
En vellykket integrering av teknologi for pedagogisk gevinst rundt spesifikt fagstoff krever at man forstår og tar hensyn til det gjensidige og dynamiske forholdet mellom de ulike kunnskapene i ulike kontekster. Ulike faktorer, som f.eks. den enkelte lærer, klassetrinn og kultur, gjør at enhver situasjon er unik. Dermed vil ikke en og samme kombinasjon av fagkunnskap, teknologi og pedagogikk være aktuell for alle lærere, klasser eller læringssituasjoner.
Kilde: http://digitaldidaktikk.no (Oversatt av Glenn Tore Jensen)
SAMR-modellen
ons, 06/17/2015 - 10:25 — admin
Modellen beskriver hvordan man på ulike nivåer tar i bruk teknologi i klasserommet. Den skal leses nedenfra (laveste nivå) og opp (høyeste nivå).
På laveste nivå, substitution, brukes teknologien som en erstatning for gammel teknologi. Utfordringen for elevene og arbeidsmåtene er uendret, det tilføres ikke noe egentlig nytt, noe som endrer undervisningen og arbeidsmåtene. På neste nivå, augmentation, brukes teknologien som en hjelp i læringen - teknologien gjør noe bedre enn det man fikk til uten den.
På tredje nivå, modification, skjer den første virkelige endringen. Undervisningsoppdraget utvikles. Teknologien gir noen ekstra muligheter i læringen og man brukes en samhandlingsarena som f.eks. en læringsplattform. På siste nivå, redefinition, begynner man å arbeide på måter og med innhold som ikke var mulig uten teknologien. Den er ikke lenger en forbedring av tidligere arbeidsmåter og innhold, men teknologiens nye muligheter tas i bruk. Dette innebærer f.eks. at teknologi benyttes til vurdering fra flere personer enn bare ens egen lærer.
Kilde: http://digitaldidaktikk.no (Oversatt av Glenn Tore Jensen)
