TPACK-modellen
TPACK-modellen er utarbeidet av professorene Punya Mishra og Matthew J. Koehler, som begge arbeider ved Michigan State University. Modellen er en videreutvikling av Lee S. Shulmans idé om Pedagogical Content Knowledge (PCK). Shulman kritiserte at læreres fagkunnskap og pedagogikk ble sett på som adskilte forsknings- og kunnskapsområder. Han lanserte PCK for å understreke sammenhengen og den gjensidige avhengigheten mellom fagkunnskap og pedagogikk. TPACK-modellen trekker også inn teknologi som en faktor som samspiller med pedagogikk og fagkunnskap/innhold. Kjernen i TPACK-modellen er det komplekse samspillet mellom lærerens tre viktigste kunnskaper: fagkunnskap (CK), pedagogikk (PK) og teknologi (TK).
Det er altså ikke nok for en lærer å ha fagkunnskap og pedagogisk kunnskap. Lærerens teknologisk kunnskap samspiller med hans/hennes fagkunnskap og pedagogiske kunnskap, og dette samspillet er avgjørende for å få til god undervisning.
En vellykket integrering av teknologi for pedagogisk gevinst rundt spesifikt fagstoff krever at man forstår og tar hensyn til det gjensidige og dynamiske forholdet mellom de ulike kunnskapene i ulike kontekster. Ulike faktorer, som f.eks. den enkelte lærer, klassetrinn og kultur, gjør at enhver situasjon er unik. Dermed vil ikke en og samme kombinasjon av fagkunnskap, teknologi og pedagogikk være aktuell for alle lærere, klasser eller læringssituasjoner.
Kilde: http://digitaldidaktikk.no (Oversatt av Glenn Tore Jensen)
