SAMR-modellen
Modellen beskriver hvordan man på ulike nivåer tar i bruk teknologi i klasserommet. Den skal leses nedenfra (laveste nivå) og opp (høyeste nivå).
På laveste nivå, substitution, brukes teknologien som en erstatning for gammel teknologi. Utfordringen for elevene og arbeidsmåtene er uendret, det tilføres ikke noe egentlig nytt, noe som endrer undervisningen og arbeidsmåtene. På neste nivå, augmentation, brukes teknologien som en hjelp i læringen - teknologien gjør noe bedre enn det man fikk til uten den.
På tredje nivå, modification, skjer den første virkelige endringen. Undervisningsoppdraget utvikles. Teknologien gir noen ekstra muligheter i læringen og man brukes en samhandlingsarena som f.eks. en læringsplattform. På siste nivå, redefinition, begynner man å arbeide på måter og med innhold som ikke var mulig uten teknologien. Den er ikke lenger en forbedring av tidligere arbeidsmåter og innhold, men teknologiens nye muligheter tas i bruk. Dette innebærer f.eks. at teknologi benyttes til vurdering fra flere personer enn bare ens egen lærer.
Kilde: http://digitaldidaktikk.no (Oversatt av Glenn Tore Jensen)
